Skamløs og løgnaktig i Sarpsborg

Det er karrieredag for lærerstudenter på Høyskolen i Østfold, Halden. Sarpsborg markedsfører seg med et slagord svært mange vil kjenne seg dårlig igjen i.

Jeg kjenner ingen fra min barndom og ungdom som har lykkes i Sarpsborg kommune. De som har lykkes der, kommer utenfra. 

De derfra som har lykkes, har ikke lykkes før de har flyttet derfra. Er man derfra, får man rett og slett en høyere terskel for å lykkes. Mye skyldes skolene.

Jeg kjenner ingen i min klasse på Sandbakken skole som har lykkes i Sarpsborg. Ingen i parallelklassene. Ikke på andre skoler i Skjeberg. Ingen på min brors klassetrinn. Ingen på trinnene mellom oss. Kanskje bortsett fra i skolekorps-sammenheng, men det tok slutt midt på 1980-tallet.

Mange har lykkes i livet, selvsagt. Men ikke i Sarpsborg. I hvert fall ikke uten å ha lykkes så til de grader utenfor Sarp, at Sarp ikke rakker ned på dem. Men da skal det være med noe rimelig «harry», som Eurovision Song Contest, revy, musikal, rock'n'roll. Og i hvert fall ikke som lærer!

Likevel lokker Sarpsborg kommune lærerstudentene ved høyskolen i Halden med slagordet 
«Sarpsborg kommune - der barn og unge lykkes» 
Hvordan kan de ha kommet opp med det slagordet?

Jeg har en teori:
«Nå må vi lage et fint slagord, dere. Kan alle som har vært barn og unge i Sarpsborg kommune være vennlige å forlate møtet? Dere som er igjen, nå må dere finne på noe fint å si om kommunen vår.»
«Må det stemme med virkeligheten?» 
«Jeg sa noe fint å si om Sarpsborg, det er alt dere trenger å tenke på!»