Snart umulig å bli styrtrik i Norge

Norsk barnevern gir mange millioner kroner årlig til store britiske og svenske konserner. Nå følger andre offentlige tjenester og goder etter.

Det begynner å haste for norske kapitalister som vil være med på leken. De får god hjelp av regjeringen. 

«Syv private har tjent 550 millioner på norsk barnevern», skriver Aftenposten. 

«Regjeringspartiene går inn for storstilt salg av statlige selskaper og naturressurser. Det innebærer en verdioverføring fra fellesskapet til storkapitalen», skriver Nationen.

(Staged stockphoto via Huff post)

Vi har borgere, og vi har publikum. De netto-formuende, og de netto-gjeldstyngede. Civic og public. Borgerskap og pøbel. Skattesnytere og skatteytere.

Rikdom
Det er den ikke-sosialistiske redistribusjon av rikdom. Du vet, mange fattige har mer penger enn få rike. Og vitsen med omfordeling av rikdom må da være fra fattigdom til rikdom, eller så blir det jo ikke rikdom. Og da må man jo ikke kreve skatt av de som skal motta skattepengene!

Skatt
De private barnevernsinstitusjonene er bare ett eksempel av mange på hvorledes man kan gi de rikeste av de rike, nemlig utlendingene, den "bailout" de ikke kan få av sine egne skattebetalere, siden de har sparket dem og flyttet arbeidsplassene sine til dit folk tjener for lite til at det blir tilstrekkelig skatt av det.

Røvere
Om ti år skal hele verden, både den rike og den fattige, leve på skandinavisk pøbel, dersom våre egne borgere ikke snart får med seg de ikke-sosialistiskes offentlige forvaltning med på å utarme våre ikke-borgerlige landsmenn tilsvarende. Altså å få sin del av kaka.

Med Trump, for en bedre verden

I de neste fire årene er det ikke presidenten som skal styre USA, men det hvite hus, senatet og representantenes hus. Presidenten er i mindretall i alle tre hus. Republikanerne har flertall i alle tre. 

Republikanernes nest viktigste oppgave i de neste fire årene, blir å fjerne et hvert grunnlag for at en sånn type som Donald Trump kan bli valgt til presidentkandidat igjen. Det betyr at de må føre en bedre politikk enn Hillary Clinton ville vært i stand til. Republikanerne har da faktisk sendt ut følere til demokratene om mer samarbeid i kongressen for å motvirke presidentens uberegnelighet.

Men det er viktig å være klar over et par tre ting om Donald Trump: 

• Han har aldri tjent en million. Langt mindre en milliard.

• Alle store summer han har slått kloa i har han sølt bort. 

• Alle hotellene og kasinoene og andre virksomhetene han har startet har han i praksis kjørt konkurs på få år.
  
  

Bankene har imidlertid unnlatt å slå han konkurs, og det har bare økonomiske årsaker. De kunne kastet han ut og solgt unna og fått igjen små brøkdeler av tapet. I stedet har de funnet ut at å opprettholde driften med navnet hans og hans person, vil gi tilbakebetaling av større brøkdeler av tapet.

Navnet skjemmer ei 

Trump kan selge vann på flaske.

Så Trump kan altså ikke økonomi, Trump kan ikke business, Trump kan ikke drift, Trump kan ikke PR, han er en person man ikke kan like, men han er et varemerke, en figur, og han har et navn. Det er medieskapt. Det er alt han kan tilføre Republikanerne, Det Hvite Hus, USAs lederskap. Men ikke velgerne.

Men muren langs grensa til Mexico, den er en suksess. Ingen som bor i nærheten av den har stemt på han, men det er tydeligvis så få stemmeberettigede amerikanere som har visst om den, at de forventer at han skal bygge den. Jeg tipper det første han gjør dagen etter han sverges inn er å ta med mediene til muren og vise fram at han holder løftene sine. Sannheten er at muren allerede står der. 

Alternativ til Hillary 
Hillary Clinton hadde fortjent å sitte isolert i Det Hvite Hus mens republikanerne kunne kjøre unionen i stå med sine flertall i kongressen.

Hillary Clinton framstod i går som en kald og manisk smilende trefigur fra Mario Caprinos vei på Snarøya.

Det som blir viktig nå er å henge seg på Trumps lovnad om å stoppe forhandlingene om TiSA og TTIP, særlig med hensyn på ISDS (Investor-State Dispute Settlement).

Hovedproblemet til USA (og Norge) er at kapitalismen har svinget fra produksjonskapitalisme til pengebingekapitalisme. Skattelette til kapitalistene fører ikke til flere arbeidsplasser. 

De senker minstelønnene, de flagger ut, de utarmer forbrukerne de forventer at skal kjøpe varene deres og betale skatt sånn at staten kan løse dem ut (bail out) når de har sprukket en boble. Ved å ta fra folk både lønn og skattbar inntekt, avskaffer kapitalistene det markedet kapitalismen er avhengig av.

Internasjonal kamp om forbrukere 
Amerikanske kapitalister forventer at alt bare skal peke oppover (for dem selv, lenger ser de ikke). Dermed må de sikre seg nye forbrukere. Ikke i Mexico, Brasil, India eller Kina der de har produksjonen sin, men i Norge og EU. 

Derfor vil de ha frihandelsavtale, men på død og liv også retten til å saksøke stater, altså at firma kan saksøke Norge. For eksempel et farmasøytisk firma; Om Stortinget innfører strengere krav til dokumentert virkning, mot bivirkninger, for testing, og/eller å tillate kopipreparater, slik at det amerikanske firmaet risikerer redusert inntjening på omsetningen til Norge.

Øverstkommanderende Trump blir en realitet 20. januar 2017,
og “The Donald” har allerede strøket i lovpålagt hemmelighold.

Mest farlig for seg selv

Clinton er flinkest til å mele sin egen kake. Og å misbruke systemet. Trump er rett og slett ikke flink. Og kan ikke systemet. Og klarer ikke holde kjeft. Han må ha god hjelp. Og han kommer til å være USAs mest utsatte person, mer utsatt enn soldater i Midtøsten med en fot på ei mine. Og ikke terrorutsatt. Vi risikerer å få se et sjokkerende transparent USA. Inntil en av de hemmelige tjenestene vinner kappløpet om å stoppe kjeften på ham.

Som far, så synd

Min sønn
Etter oss kommer kaos
Min sønn
Sa min far
Farfar fikk rett, han

Visdomsord jæ har skrivi sjæl

Innerst inne er jeg glad jeg er tjukk og rund 

utenpå

Smart Phone Stupid Man

Anyone with something to hide manages to hide it. For all else, there seems to be no answering a call without “where are you?” and “what are you doing?”. 

We have become more honest and open altogether because of our smartphones. 

Now it’s about time for lawmakers and rights breakers to follow suit, to show us a bit more transparency. Because what’s the use of Big Brother Sees You if little sister has already posted all the embarrassments online? 

It’s useless fighting society. The people is already there. Government agencies should feel free to follow. There’s no use resisting anymore. Secrecy only breeds secrecy, and the whole world has had enough of it. 

And yes, it is one whole world, just saying.

(Illustrasjon gjengitt med tillatelse: Copyright: bette71 / 123RF Stock Photo)

Arbeidet adler ideologen

Hva mener politikerne? Og hvorfor tror så mange av dem at de slipper unna ideologiene?

Når FrP-politikere sier «borger», mener de «folk flest». Og vise versa. Når Høyre-partister sier «borger», mener de business.

Når demokrater sier «folk flest» eller «borger», mener de vanlige folk, helt uten å vite at de snakker om publikum, offentligheten, allmuen, pøbelen, altså de «ikke-borgerlige».

Pueblo
Sosialister har dessverre et borgerskapelig syn på begrepet «pøbel», som det dikotomiske parordet «public» til «civic», men tror seg at pøbel hører til borgerne, «civic», og ikke det som uttales ‘pøblik’, eller på latinske språk ‘pøbl’.

I stedet maler sosialistene videre på sine egne uttrykk, kommunistenes «proletarer» og arbeiderpartistenes «fagbevegelsen», som om det skulle være synonymer for en slags «ny borgerlighet».

Undertrykkelse 
Hvor kommer denne «borgerligheten» fra, om ikke fra revolusjonene, fra adelen. Revolusjonen 1789 var en borgerlig revolusjon, der borgerskapet overtok adelens privilegier, deriblant retten til å utbytte pøbelen, de formuesløse.

Noen ser revolusjonen 1917 som en «arbeidernes revolusjon», der altså «proletariatet» skulle overta adelens (og borgerskapets) hegemoni. Derav «en ny borgerlighet» og «arbeidet adler mannen». Dessverre er slike begreper innholdsløse, for hvem skulle den nye samfunnsklassen utbytte?

Om ikke folk flest. Borgerne. De ikke-borgerlige. Allmuen. Publikum. Pøbler!

Kua dreper

Norges trejde farligste dyr er kua. Ho koster omtrent ett menneske livet hvert år. 

(illustrasjonsfoto)

Senest ble to oldinger klemt i hjæl da de skulle hjelpe ei ku med kalving. Slike dødsfall skyldes som regel uheldig omgang med dyrets vekt og forholdsvis lite manøvrerbare proporsjoner i uventet og ubetenksom kontakt med vesen på to bein.

Norges nest farligste dyr er vepsen. Den har de siste årene forårsaket rundt to dødsfall i året her i landet. Det kommer utelukkende av sterke allergiske reaksjoner.

Det farligste dyret i Norge koster rundt 35 mennesker livet i året, sånn i gjennomsnitt de seneste årene. Av disse skyldes rundt regnet 15 kniv, 5 stump vold, 5 kvelning, 5 skytevåpen, 2 øks, 1 medikamenter, 2 annet eller ukjent drapsvåpen.