Hva er norsk kultur?

Kultur er det mennesker som samhandler kultiverer i sin samhandling med hverandre. Norsk kultur er det mennesker i Norge kultiverer sammen.

Integrering er ikke det at de utenfra skal være så norske som mulig, det er noe som heter assimilering, å gjøre likt. Det har faktisk norrønne erobrere vært utrolig flinke til, nemlig normannerne, et erobringstokt som startet med Gange Rolv. Men det er en annen historie. Helt annen.

Integrering er tvert imot å føre (de ulike) sammen. Det er når kulturer møtes og beriker hverandre både med separate og felles kulturtrekk. Her finner vi den europeiske jazzsjangeren, veldig tydelig representert ved Jan Garbarek og hans samarbeider med musikere fra sørøst nordvest og derimellom, fra  Rosenfole til Ragas And Sagas.

Integrering fordrer blant annet at begge parter viser god vilje til å prøve å forstå hverandres separate kulturtrekk, som for eksempel religioner, men også hvilken påvirkning de separate trekkene kan (eller likefremt bør) gi den felleskulturelle samhandlingen.

Kultur er det mennesker som samhandler kultiverer i sin samhandling med hverandre. Norsk kultur er det mennesker i Norge kultiverer sammen.
For hverandre.
Med nødvendighet.
Enten man vil eller ikke.
Automatisk.

Skamløs og løgnaktig i Sarpsborg

Det er karrieredag for lærerstudenter på Høyskolen i Østfold, Halden. Sarpsborg markedsfører seg med et slagord svært mange vil kjenne seg dårlig igjen i.

Jeg kjenner ingen fra min barndom og ungdom som har lykkes i Sarpsborg kommune. De som har lykkes der, kommer utenfra. 

De derfra som har lykkes, har ikke lykkes før de har flyttet derfra. Er man derfra, får man rett og slett en høyere terskel for å lykkes. Mye skyldes skolene.

Jeg kjenner ingen i min klasse på Sandbakken skole som har lykkes i Sarpsborg. Ingen i parallelklassene. Ikke på andre skoler i Skjeberg. Ingen på min brors klassetrinn. Ingen på trinnene mellom oss. Kanskje bortsett fra i skolekorps-sammenheng, men det tok slutt midt på 1980-tallet.

Mange har lykkes i livet, selvsagt. Men ikke i Sarpsborg. I hvert fall ikke uten å ha lykkes så til de grader utenfor Sarp, at Sarp ikke rakker ned på dem. Men da skal det være med noe rimelig «harry», som Eurovision Song Contest, revy, musikal, rock'n'roll. Og i hvert fall ikke som lærer!

Likevel lokker Sarpsborg kommune lærerstudentene ved høyskolen i Halden med slagordet 
«Sarpsborg kommune - der barn og unge lykkes» 
Hvordan kan de ha kommet opp med det slagordet?

Jeg har en teori:
«Nå må vi lage et fint slagord, dere. Kan alle som har vært barn og unge i Sarpsborg kommune være vennlige å forlate møtet? Dere som er igjen, nå må dere finne på noe fint å si om kommunen vår.»
«Må det stemme med virkeligheten?» 
«Jeg sa noe fint å si om Sarpsborg, det er alt dere trenger å tenke på!»

Pult i klasserommet

Vi er fortsatt på karrieredagen på HiØ. Fremdeles imponeres vi av bykommunenes tankeløse markedsføring av seg selv overfor studenter.

Fredrikstad kommune vil trekke lærere og førskolelærere til sine institusjoner. Kommunen har laget en stand med mange bilder fra Fredrikstad. Byen.

Bare byen. Gamle Fredrikstad kommune. Fra før kommunesammenslåingen i 1990. Heia Onsøy. Heia Torp. Heia Rolvsøy. Heia Torsnes, Hankø, Kråkerøy. Begby, Skjærviken, Engelsviken, Årum.

Som med Sarpsborg er det kommunens slagord som kan få hakene til å sleppe overkjeven. Hva tenker du når du leser:

«Barn og unge er fremtiden
- den skapes nå»

Slagordet står på et bilde fra en skolegård med barn og unge på. Ingen voksne å se, langt mindre i ferd med å lage barn.

Det er bare vittig at slagordet viser seg å ha en slik dobbel bunn. Det er langt verre at man ser bort fra det flertall av skoler innenfor kommunens grenser som befinner seg i omgivelser som ikke gjengis i bildematerialet.

Folk flest bor i Kina, og de har det stadig fetere

Myndighetenes holdningsskapende kampanjer kritiseres så fort det er snakk om at de skal settes ut i livet. Tenk bare på antirøykekampanjene.

Kinas voksende velstand har fått behovet for slike holdningskampanjer til å vokse til store høyder. Det nyeste store problemet er sammenhengen mellom besteforeldrenes «nå må du spise maten din, vi kaster ikke mat, vi som har sånn matmangel» og plutselig mangel på matmangel. Fett.

Men myndighetene drar på det. De vil ikke starte kampanjer mot overvekt. De er redd for at kampanjene skal begynne å slå hverandre i hjæl. Hva de prioriterer? Det kan være vanskelig for folk som ikke har vært der i landet å tro hvilke problemer de sliter med på grunn av uvaner:

«Akkurat nå forsøker vi å be folk gjøre og ikke gjøre en rekke ting. For eksempel ikke å spytte på gaten, ikke kaste søppel overalt og ikke kjøre som idioter,» lyder myndighetenes argumenter, sier forfatteren Paul French til Washington Post.

Han har skrevet en bok med tittelen Fat China: How Expanding Waistlines are Changing a Nation. [Feite Kina: Hvordan utesende midjer forandrer en nasjon]

Artikkelen er gjengitt oversatt i Aftenposten.

2000 på Twitter

I dag har jeg vært på Twitter i fire år. De to siste månedene har jeg fått 500 nye følgere.

Antallet følgere har steget forholdsvis jevnt og rolig i de første årene på Twitter. Jeg har hatt lange perioder med liten aktivitet etter at Farojournalen ble nedlagt høsten 2010. Da jeg først fikk form på jonarnesen.no og musikkopplevelsen.no, tok Twitter fart, (se eget blogginnlegg).

Det satte fart i slutten av oktober, 1500 ble passert 1. november. I desember tok det helt av, fra 1800 4. desember til 1900 fire døgn senere (se blogginnlegg)

Jeg har definitivt tatt det roligere de siste fire ukene. Har vært liten tid til sosiale medier fram til for et par dager siden. Så, på årets første dag, rundt klokka 18, kunne jeg dobbeltsjekke og til slutt utbasunere følgende: